hits

mars 2013

"Dette snakker vi om nr vi kommer hjem"

Jeg har opplevd ganske mye i mitt liv, og det er jeg s utrolig takknemlig for. Jeg har hatt mange oppturer, men ogs en del nedturer.

Jeg flyttet til Trondheim 2. januar 2006. Dette var alts midt i sesongen, mens jeg spilte p Sola. Jeg kommer aldri til glemme da jeg mtte gi beskjed til mine fantastiske lagvenninner at jeg skulle dra, det var helt forferdelig. Jeg ville jo ikke dra til Trondheim, jeg ville vre hjemme med familie, venner og laget mitt.

Daglig leder i Bysen hadde flyet ned til Sola for prate med meg og familien min. Jeg husker at jeg satt med en klump i halsen, for jeg klarte ikke tanken p dra. Jeg var jo "bare" 19 r, var ikke klar for reise noen plass enn. Etter at han hadde dratt, s dro mor og far p besk til noen venner. Jeg satt for meg selv hjemme og tenkte p hva jeg skulle gjre.



Valget mitt var bli hjemme, fortsette spille for Sola. Jeg tok opp telefonen og ringte til min mor for gi beskjed hva jeg ville gjre. Etter jeg var ferdig med det jeg skulle si, fikk jeg bare ett svar tilbake, som var: "Dette snakker vi om nr vi kommer hjem". Vi diskuterte dette nr de kom hjem, og jeg inns at det beste valget var dra til Trondheim og Bysen.

Jeg er evig takknemlig for at mor og far dro meg i den retningen som de gjorde. Uten dem hadde jeg aldri vrt der jeg er i dag. De har alltid vrt der for oss barna, om det var fotball, hndball, turn, hest, basketball, karate, ja, jeg kunne ha skrevet en lang liste her. Det viktigste er at de har vrt der for min bror, sster og meg selv.



Jeg husker at det var mange p min alder som var flau nr foreldrene kom s p, men jeg elsket det. Jeg syns det er enda merkeligere at foreldreneikkestiller p barnas aktiviteter. Helt fra jeg var liten av har konkurranseinnstinktet mitt vrt p topp. Kastet kortstokken p bakken, tatt med meg fotballen nr vi har spilt "grisen" fordi jeg ryk ut frst. Mor fortalte meg at fr kamp s vibrerte jeg nesten fordi jeg var s giret, jeg skulle vinne uansett.



Vinnerskalle er en utrolig viktig ting for komme langt i en idrett. Hvis vi tapte en kamp i fotball eller hndball, var jeg helt umulig ha med gjre. Mor og far prvde s godt de kunne med komme med rd, men det var uaktuelt hre p. Jeg ville bli den beste, og jeg ville gjre alt i min makt for bli den beste. Jeg husker at jeg tok mitt frste backhandskudd i Stavanger idrettshall nr jeg var 10 r p kontra. Jeg ville utfordre meg selv hele tiden, prve ut nye ting p banen.

Mitt idol var jo Anja Andersen. Hun var verdens beste spiller, og en magiker p banen. Jeg kjpte en film hun hadde laget med alle triksene sine. Jeg studerte den filmen, s den om igjen og om igjen, jeg ville bli akkurat som henne. Hun var ikke bare verdens beste hndballspiller, men hun var seg selv hele tiden. Det er ogs noe som er viktig for meg.



Jeg har nok ikke forandret personligheten min noe srlig, men jeg har blitt mye tffere til takle ting. Alt er jo ikke bare en dans p roser, man m tle en del ogs. I 2007 trodde jeg virkelig at jeg skulle bli med til VM i Frankriket, men det ble ikke slik. Jeg husker at jeg fikk den beskjeden mens jeg var p jobb. Det var en forferdelig beskjed f, men det var jo ikke noe jeg kunne gjre med det. Jeg var rett slett ikke god nok.

Jeg ble jo knust selvflgelig, og jeg flte at jeg ikke var god nok. P trening de neste ukene var jeg tydeligvis ikke helt meg selv, det fikk jeg hre i etterkant av min davrende trener Geir Oustorp. :) Jeg bestemte meg for gjre alt i min makt for bli med til neste mesterskap, som var OL i Kina bare 6 mneder etter VM. Vi var p samling i La Santa, som vi alltid var i juni mned, men det ble ikke den kjekkeste samlingen jeg har vrt med p.

Uttaket til OL skulle skje i slutten av samlingen, men jeg fikk vite etter dag 3 at jeg ikke var tatt ut til OL. De skulle bare ha med seg 1 venstrekant. Jeg hadde jo selvsagt hpet og gjort alt det jeg kunne for bli en av de 14, men snn ble det ikke.

Jeg fikk beskjed at jeg skulle bli med p alle samlingene den sommeren, og i tillegg vre med p pre-camp i Kina. Det tyngste var da vi tok bussen til olympic village, det er plassen alle utverene bodde, og jeg mtte vinke til alle jentene som skulle sjekke inn. Vi, Terese Pedersen og Isabel Blanco var ogs sammen med meg, vi ble hentet av en buss som skulle ta oss med til hotellet vi skulle bo p. Isabel og jeg dro hjem dagen etter.

Det var tungt, og jeg var ganske langt nede, men denne opplevelsen ville jeg aldri vrt uten. Det var nok dette som gjorde at jeg er der jeg er i dag. Dette gav meg bare motivasjon til jobbe enda hardere og jeg SKULLE vre med til neste mesterkap. Jeg hadde jo spilt hndball hele sommeren, s nr jeg startet opp med Bysen igjen, s var det deilig ikke bli sr under fttene eller sliten i skulderen p grunn av lite skyting. Jeg flte at jeg var p topp, og dette skulle jeg ta med meg inn i sesongen. Jeg var konsentrert p de oppgavene jeg skulle bli bedre til, og jeg visste akkurat hva jeg skulle prioritere.

November kom, og jeg satt hjemme i leiligheten min og s p TV. Telefonen min ringte, det var Marit Breivik. Jeg turde nesten ikke ta den, fordi jeg var livredd for bli "dumpet" igjen. Jeg tok telefonen til slutt. Marit kunne fortelle meg at hun syns jeg hadde jobbet godt med de oppgavene jeg hadde ftt og hun ville ha meg med til EM i Makedonia. Jeg kjente at hele kroppen min gav etter og jeg bare ramlet ned p gulvet. Jeg hadde jobbet s hardt for dette, og endelig s gikk drmmen min i oppfyllelse. Jeg skulle til EM. Dette var nok en av de beste dagene i mitt liv.



Den beste flelsen i verden er nr du har jobbet s hardt for n ett ml, for s klare det mlet. All treningen jeg hadde lagt inn, alt jeg hadde ofret, det er verdt det. Jeg angrer ikke p noe. Jeg er s takknemlig for at jeg fikk de nedturene, for det har bare gjort meg til en sterkere person og motivert meg enda mer.

Som sagt, jeg kunne ikke gjort dette alene. Alt startet med mor og far som har stttet meg i det jeg har gjort, kjrt meg til trening og kamper, vrt der for meg nr ting ikke har gtt som det skal, gitt meg rd, og sist men ikke minst, tok valget for meg om dra til Bysen. Jeg er evig takknemlig til dem. De har vrt min sttte gjennom hele karrieren, og jegvetat jeg ikke hadde vrt der jeg er n hvis det ikke hadde vrt for dem.



Jeg har ogs hatt en del trenere p veien. Valeri Putans, han hentet meg fra sola til Bysen. Han trodde p meg, og ville gjre meg til en hndballspiller p et hyt niv. Uheldigvis ble det litt rot i kulissene, s Valeri sluttet som trener. Geir Oustorp tok over. Jeg syns dette var utrolig gy siden han var en kantspiller. I de 3 rene med Geir, utviklet jeg meg mye p kant. Jeg ville lre av Geir, han var jo den beste hyrekanten i Norge i sin tid. Vi var jo begge to veldig sta, s det ble jo en del diskusjoner mellom oss, men det gjorde meg bare til en bedre spiller.

Da Geir bestemte seg for dra hjem til Drammen, var det vanskelig skulle forholde seg til enda en ny trener . Heldigvis ville Valeri Putans bli treneren vr igjen. Valeri er en fantastisk person, og en utrolig dyktig trener. Det som jeg elsker, er komme til trening og vite at det ikke blir det samme som dagen fr. Han er s flink til gjre treningene annerledes, ikke bare at alt blir en rutine. Hver dag er annerledes, og det er viktig for meg som hndballspiller. Han er helt r nr det kommer til sm detaljer, hjelper deg hvis du lurer p noe, se klipp av skuddene, lre nye skudd eller bevegelser. Han gjr hva som helst for at vi skal bli bedre hndballspillere, og det har vi blitt.

Jeg er utrolig stolt over ha han som trener. Jeg har vrt heldig som har hatt trenere som har troen p meg, lrt meg alt, og hjulpet meg nr jeg har hatt en tff periode.



Grunnen til at jeg skriver dette er at uansett hvor mye motgang man mter, s klarer man alltid komme seg opp igjen. Har man en drm, s gjr alt i din makt for klare gjennomfre denne drmmen. Alt handler om beinhard jobbing, fokus og ikke minst motivasjon.

Jeg har ofret mye av mitt liv til hndballen, men jeg har aldri angret p de valgene jeg har tatt. Dette er min drm og jeg lever den. Jeg spiller p et av Norges beste lag, og verdens beste landslag. Jeg har vunnet EM, VM og OL, og jeg har fortsatt mye igjen lre. Jeg setter meg stadig nye ml, og jeg gjr alt for n de mlene. Jeg er er ganske priviligert som fr leve av den idretten jeg elsker, og fr spille sammen med og mot verdens beste hndballspillere.




Dette gleder jeg meg til :)

Wow, det var veldig mye respons p forrige innlegg! Det er jo alltid veldig morsomt.



I dag skal jeg skrive littom hva som kommer til skje fremover nr det gjelder opptrening og livet generelt. Det har gtt 10 dager siden operasjonen, og jeg begynner allerede bli rastls. S mye fri har jeg har jo ikke hatt siden sommeren 2011. Jeg m rlig innrmme at det ikke er noe gy sitte hjemme nr Bysen spiller sine kamper. Jeg kom til Trondheim i gr og skal vre til torsdag. Da skal jeg trene litt, f tatt ut stingene jeg har i hlen. Nr de har blitt tatt ut kan jeg endelig ha p meg vanlige sko igjen.Jeg m fortsatt g med krykker, men da kan jeg begynne og belaste foten mer og mer.




N hper jeg selvsagt at Bysen tar slvet, og ikke minst kommer til finalen i sluttspillet, hvor kvalik til CL ligger.Det spille champions league er det kjekkeste man kan gjre p klubbniv. Da fr man god motstand hele tiden, og m virkelig kjempe for hvert eneste ml og ball.Derfor er det s utrolig viktig at vi kommer til finalen i sluttspillet. Jeg har selvflgelig troen p at jentene klarer det.




23 mars er en dato jeg gleder meg ekstra mye til. Steffen og jeg skal f oss hund, en briard. Hunden (eller kompis som jeg vil kalle den) m vre 2 mnd hos moren sin fr vi kan overta henne. Ja, det er ei jente som jeg vil kalle kompis ;)Familien min har hatt briard fr, s denne rasen kjenner jeg godt. Jeg har ventet p denne dagen i s mange r n, det blir en fantastisk tid fremover.Vi m til Hamar for hente lille kompis, og s blir hun med meg tilbake til Trondheim.




Det er jo mye som skjer i juni, juli & august nr det gjelder hndballen, men det skal g braJI juli s blir det jo bryllup ogs! Det blir jo alltid litt stress (har jeg hrt).Konen til broren min er den som planlegger alt med bryllupet, og det setter jeg stor pris p. Jeg er vel ikke den beste til planlegge. Mitt ansvar er utdelingen av invitasjonene, samt fikse klr til forlovere, brudgom og brudekjolen. Jeg har vrt s heldig f med meg Tailor Heaven p laget, og de fikser alt for meg. Jeg har faktisk vrt med designet brudekjolen, det syns jeg er skikkelig morsomt.Forloverne fikk ogs vre med lage sin egen kjole, s jeg hper at den blir slik som de s for seg.Jeg har tre forlovere, to jenter og en gutt, Tassen (Thea), Maren & Marius.Det blir selvsagt dress til Marius daJJeg gleder meg utrolig mye til den store dagen, men frste prioritet er bli skadefri.Hper at jeg er 100% tilbake nr sommeren kommer, slik at jeg kan vre med p oppkjringen.

Tassen :

Maren :


Marius :




Hvis det er noe spesielt dere vil jeg skal skrive om, s m dere bare skrive det i kommentarfeltet.

En siste ting :Til dere som bor i Trondheim, husk Bysen-Tertnes i morgen kl 18.00 i nidarhallen :)

Gutter og jenter p treningssentre

Jeg syns det er alt for mange jenter og gutter som er opptatt av feil ting nr de skal g trene. Jenter trer p seg de strammeste klrene de finner, og topper det kanskje med en bh under (bruk sportstopp). Guttene ender ofte med ta p seg en singlet og en stor bukse. Jeg forstr den store buksen, det er jo fordi mange av guttene ikke trener de tynne beina sine. Jeg husker den ene gangen jeg dro p trening, da var det ei jente som satt p en benk med frivektene og fikset p hret sitt (i 20 min!!!). Jeg ble jo ganske forbannet siden det ikke var s mange benker der. Det er s mange jenter s bruker ett tonn med sminke fr de skal trene. Jeg tenker hvorfor gidder dere ? Det er bare trening. Det er sjelden man mter drmmemannen der, og hvis man plutselig gjr det , da,er det jo bedre se naturlig ut ?

Guttene bruker jo selvflgelig alt for mye tid p overkroppen. Str der i singleten sin foran speilet beundrer bicepsen. Jeg syns det er bra med fine armer, men man m jo ha en gjennomtrent kropp. Kan jo ikke g rundt med kjempe stor overkropp, og s kommer det 2 fyrstikker der beina skal vre. Det jeg syns er bra er se gutter som faktisk bruker knebystativet til kneby, ikke for bruke stangen til enda en armvelse. . Rompe og lr er like viktig for gutter trene som det er for jenter. Det er mange jenter som er redde for faktisk rre vanlige vekter. Jeg syns jo at kneby er den beste velsen man kan ta. Trener jo lr, rumpe, mage og rygg. . Ikke vr redd for ta p litt vekter nr dere trener. Jeg tror det er mange gutter som setter pris p en stram og muskuls kropp :)

.

Ha en plan over hva dere skal gjre p trening, tenk gjennom det p forhnd. Det er ingenting som kjennes bedre etter en bra gjennomfrt kt. Ikke vr redd for svette litt ta dere helt ut. Prv sett sm delml som dere skal klare i lpet av uken/mneden, da blir det plutselig mye kjekkere trene. Hvis man er ung og ikke fr lov til trene med vekter enda, start med styrketrening med egen kroppsvekt. Det er s utrolig mange velser man kan gjre uten vekter ogs.

Den beste flelsen i verden er nr du har satt deg ett ml og du har klarer gjennomfre det. Da skal man vre stolt av seg selv. Mitt strste ml var OL i London 2012. Dette kommer jeg til skrive om i neste innlegg. Det er en historie for seg selv :)




Siste sjekk fr hjemreise

I natt fikk jeg sove skikkelig godt. Sikkert en blanding av alle de 300 smertestillende jeg har i kroppen og lite svn fra grsdagen :) I kveld dra far og jeg tilbake til Sola, og p mandag flyr jeg til Oslo for beske Steffen. Jeg blir hoppende rundt p krykkene i 2-3 uker n, forhpentligvis bare 2 :) Foten s overraskende bra ut nr de fjernet bandasjen i morges. Jeg forventet meg en hoven og bl fot, men det var det ikke. Grunnen er vel at legen brukte en slags "kikkert" for operere. S det er veldig f sting heldigvis. Jeg holdt jo p kaste opp sist gang jeg skulle ta ut stingene, mtte ha med min mormor opp til legevakten. Syns det er en forferdelig ekkel flelse nr de blir dratt langsomt ut.

Her hjelper en av de fantastiske sykepleierene meg med bandasjen. De har vrt s utrolig hjelpsomme og hyggelige her. For en service.

Den ser ikke s galen ut denne foten her alts... Litt hoven, men det er jo ikke mye.

Dette var den andre plassen de gikk inn, bare ett bitte lite sting der. Meget fornyd :) Grunnen til at jeg har bildene i en annen farge er at de tok p noe for ikke f infeksjon. S det ser ut som foten min har ftt seg en 2 grads forbrenning.

Her er da alle pillene jeg skal ta de neste ukene. Ikke bare skal jeg ta piller, MEN jeg skal sette spryte p meg selv. Jeg har ikke noe fobi mot spryter, men jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle sette en p meg selv. Sykepleieren kom inn p rommet i gr og viste meg hvordan jeg skulle gjre det. Jeg tok litt magefett og holdt spryten foran meg, s sier sykepleieren : " 1 2 3", s da mtte jeg bare stikke meg selv i magen da. Kunne jo ikke vre feig tenkte jeg :) Det var ikke vondt, men en ubehagelig flelse. Dette m jeg gjre i de neste 10 dagene, samme klokkeslett hver dag. Dette er for blodet skal sirkulere ordentlig etter operasjonen.

Jeg er veldig glad og lettet over at operasjonen var vellykket og alt har gtt bra s langt :) Dere m ha en fantastisk lrdag alle sammen.

Klem Camilla

Ferdig operert :) Trtt & sliten

Da er jeg ferdig med operasjonen. De hentet meg 07.15, s fikk jeg noen flotte klr jeg skulle ha p meg ;) Jeg l i sengen jeg hadde ftt mens vi ventet p at legen skulle gjre seg klar. Har vel sovet 1 time i natt, men det var vel ikke s mye pga operasjonen, det var far som snorket som en gal. Sover veldig lett, s da ble det lite svn for si det mildt :) Uansett, de kjrte meg inn p rommet jeg skulle opereres i, s begynner de gi meg narkosen. Husker bare at han ene legen sa god natt til meg med en gang de hadde tatt inn narkosen, s tenkte jeg : "Hallo, det gr jo ikke s fort", men det gjorde det ;)

Her er de flotte klrene jeg fikk ha p meg :) Tommel opp, tipp topp...

Etter operasjonen s l jeg i sengen min noen timer, trodde jeg skulle kjede meg i hel ! Foten er godt bandasjert, men den blir tatt av i morgen :)

Her er jeg i kjempe form som sere ser. Dette bilde er visst tatt rett etter jeg vknet. Jeg husker ikke at jeg spurte om noen kunne ta bilde, men ett morsomt bilde var det :) Ser litt slakk ut haha. N skal det bli godt f en god natt svn, s blir det hjemreise til Sola i morgen :) Kjenner at jeg er ganske sliten i kropp og sjel. De har jo gitt meg en del smertestillende...

N ligger jeg i sengen p hotellet og koser meg med ski. Deiligt at de hadde eurosport her :)

HEIA NORGE !!!!!!!